Russisk Rulett

Dess mer vi får vite i denne saken, dess mer latterlig fremstår Stokkan med venner sin ubalanserte, følesesmessige utbrudd mot biskop Kvarme. Biskopen har opptrådt profesjonelt og ikke svart på de mange uverdige, respektløse og nesten hatske reaksjonene. Han har opptrådt prinsipielt og profesjonelt som forventes i en intern personalsak. Det kan ikke sies det samme om hverken medias “hype”, eller visse politikere med Stokkan i front sin opptreden.
Kvarme fremstilles som en slags iskald, hard og dømmende leder/arbeidsgiver, men faktum er at Kvarme har vært meget tålmodig og til og med for ettergivende ovenfor Gelius. Den forrige Oslo-biskopen, Gunnar Stålset, var nok ikke like tålmodig, skal vi tro Vårt Land sin artikkel idag. Han forsøkte to ganger å få Gelius til å si opp på grunn av en livsførsel som var uforenelig med hans prestegjerning.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En sjelden gang iblant oppstår det hylekor blant politikerne i Norge. Det gjelder om en eller annen riking ytrer seg for upolitisk og usosialt, Israel gjør noe galt, om homofile føler seg mobbet, eller om en eller annen i kirken stikker hodet fram. De aller fleste andre saker, uavhengig av alvorlighetsgraden, bør diskuteres og avveies før man uttaler seg. Særlig om det gjelder korrupte statsledere eller islamistiske terrorister.
Denne gangen er det altså en biskop som er så dum å stikke hodet fram. Kvarme er til og med så frekk at han forventer noe av sine medarbeidere. Og ikke er han bare frekk nok å forvente at de holder seg til kirkens lære og bekjennelse, men han mener det bør få konsekvenser om en prest ikke gjør dette over en lang tid. Hvordan våger biskopen å være så freidig? Hvem tror han at han er? Gud? Ingen i DnK har lov å sette grenser for hva prester eller ansatte skal si, lære og leve. Det har bare politikere som går i kirken på julaften lov til.
Ap`s Arild Stokkan er så rystet over uretten som begås mot Gelius at han tar i bruk det sterkeste ordet han vet for å beskrive biskop Kvarme sin intoleranse og mangel på kjærlighet, nemlig “mullah”. For de som lurer så er da dette egentlig en muslimsk teolog/lærd/prest. Ja det må jeg si, Stokkan. Her får Kvarme virkelig høre det. Eller er det muslimene i Norge og ellers i verden som bør føle seg støtt over å bli sammenlignet med biskopen? Nå skjønner jeg hvorfor Stokkan ble politiker. En med slike talegaver bør selvsagt bruke det til landets (eller DnK) sitt beste.
Ja, til og med kjendis-prest Bjørn Eidsvåg er ute å twitrer så vakkert til forsvar for stakkars Gelius. Dog mener han at Gelius trenger et kurs i teologi, men at det ikke er grunn til å si han opp. Tja, om ikke forvrengt teologi er grunn nok å si opp en prest, hva da? Mangel på kjærlighet? Nei, det går heller ikke, for det er jo så ukjærlig. Hmm, tricky…
Det er også interessant å merke seg at hvordan Gelius utfører sin prestegjerning er uinteressant i denne sammenhengen. Det er også uinteressant at dette er en personalsak. Når det gjelder andre delvis eller helt statseide “selskaper”, så vokter politikerne (særlig de som tilhører regjeringspartiene) seg for å uttale seg særlig tydelig. “Nei, dette vil vi ikke blandes oss inn i. Dør inuittene på grunn av prosjekter som Statoil er med på? Nei, det vil vi ikke uttale oss om.” Statoil er visst kjærlige nok til å unngå Twitter-racerne Stokkan og Eidsvåg.
Om politikerne som var så fulle av kjærlighet og bekymring for stakkars Gelius (som forresten bare er glad i sex, og hvem er vel ikke det?), var like opptatt av å få statsdreven NAV til å ta seg mennesker som faktisk trenger hjelp og beskyttelse, da ville nok vært mindre Twitter-meldinger av dette slaget.

Men det er klart, det er jo ekstra sjokkerende at en type som Gelius ikke kan få gjøre som han vil innenfor DnK. Denne kirken ligner tross alt mer og mer på en liksom-kirke, dessverre. Og stakkars de som faktisk prøver å behandle den som en virkelig kirke.

Link til saken

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Flere britiske og internasjonale medier (blant annet BBC),  melder idag at seks menn er pågrepet mistenkt for å oppfordre til rasehat ved at de angivelig skal ha brent Koranen, filmet det og lagt det ut på YouTube. Denne linken tar deg direkte til videoen så du kan gjøre det opp en mening selv.

Ikke mitt valg av protest, men fortsatt lovlig. Eller?

For det første: For en latterlig måte å “støtte” engelske soldater på. Jeg personlig er ikke en stor fan av å brenne bøker da det er en idiotisk, usivilisert, respektløs og meningsløs handling. Det finnes bedre måter å få fram sitt budskap. Dette er kun med å skape større skiller og spenning mellom muslimer og den vestlige verden.

Når det er sagt må jeg få si at det er sjokkerende at politiet i en vestlig, demokratisk rettsstat kan arrestere noen for dette. Og når man leser grunnlaget for arresten blir alt bare tragi-komisk: “Rasehat”. Når ble islam en rase?

Hvor ofte har vi ikke sett muslimer demonstrere, rope anti-vestlige slagord og brenne flagg i gatene? Og det må de nesten få lov til. Jeg mener man skal heve seg over slikt. Det bør være såpass stor takhøyde i et demokratisk samfunn. På samme grunnlag mener jeg at det er sjokkerende at man arresterer og eventuelt vil straffeforfølge disse tom-skallene.

Arrestasjonen og YouTubes  varsel (halv-sensur) om at dette er en forferdelig video (jeg registrerte verken banning, oppfordring til vold eller hat noe sted i videoen) og at du ser den på eget ansvar, viser hvor stor frykt vi har for at muslimene skal bli sure på oss. Det kan se ut som om menneskerettighetene i stadig større grad holder på å bli offer for terroren og frykten…

For å sette dette i perspektiv: Jeg gjorde et søk på YouTube under “Burn the Bible” og klikket meg inn på noen av linkene. Ingen av disse, selv om de har langt flere treff og visninger enn “Burn the Koran”-søket, var det noen form for advarsel fra YouTube om støtende innhold. Heller ikke har jeg hørt om noen arrestasjoner på grunnlag av dette.

Er det fordi vi ikke er redd for at kristne skal drepe noen over dette? Om det er så, da har dessverre den islamske terror hatt en langt sterkere og dypere effekt på det vestlige samfunnet og dens forsvar av menneskerettighetene en jeg trodde.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er som om det er en frykt for å peke på rett og galt i vårt samfunn. Her om dagen hørte jeg en “reklame” for Juntafil på NRK P3. For dere som ikke vet det, så tar dette programmet opp sex, kropp og følelser. Her sier de noe som jeg har inntrykk av er et slags mantra hva angår sex-råd til unge i dag: “Alt er tillat! Alt er greit! Alt bør prøves!”.

Jeg husker selv da jeg var ungdom og disse tingene var nye. I dag er jeg utrolig glad jeg vokste opp med litt mer “konservative” foreldre enn det. Når ting forandrer seg fortere enn vi klarer å fordøye, da trenger man folk med erfaring som kan komme med tydelige, gode råd. Folk som tør å si fra om rett og galt.

Hva er det i dag som gjør at vi er så redde for å snakke om rett og galt? Er det fordi vi ikke tror på moralske løsninger? Er det fordi vi har mistet troen på at unge faktisk kan ha noe som helst ønske om, og ikke minst evner til å leve et mer moralsk liv?

Jeg tror det er flere grunner. Den ene er at vårt samfunn er i stor grad formet av 68-generasjonen som faktisk, på tross av at tiden har gått videre, ikke har forandret sitt grunnleggende verdisyn som er opprør mot autoriteter og det etablerte som setter grenser. Derfor ser vi at tendensen er at man ikke ønsker å si noe om rett og galt hva gjelder sex og familielivet, men man er sterkt regulerende og strenge mot de som faktisk forsøker (som kirken og kristne friskoler).

En annen årsak henger sammen med denne. Det er en usunn forherligelse av det ungdommelige idealet som også stammer fra nettopp den generasjonen som var den “første” ungdomsgenerasjonen og stod midt i hippi-revolusjonen. Før dette var man barn til man ble voksen. Det var ingenting som het ungdom. Den såkalte 68-generasjonen var med å forme hva “ungdom” skulle være.

Og denne generasjonen, som ikke kan fordra autoriteter og vedtatte sannheter og “regler”, klarer heller ikke i dag å gi noe ekte, god livs visdom og dyrekjøpt erfaring til unge. I stedet ber de dem finne ut for seg selv. De ber dem leke med følelser som angår mer enn kun det fysiske.

Jeg ønsker å slå et slag for en debatt om moral.

Jeg ønsker å si at vi igjen trenger å diskutere moral. Vi trenger å slutte å bruke det som et skjellsord på de som forsøker å si noe om rett og galt.

Det finnes noe som rett og bra. Og det finnes noe som ikke er det. Det er ikke basert på fordommer eller overtro, men kan begrunnes rasjonelt og fornuftig.

Et enkelt spørsmål belyser dette: Hva er mest fornuftig og trygt? En eller mange seksual-partnere?

Og om svaret er en (færrest mulig), hvorfor er det så et problem å fronte dette i dag? Har vi mistet troen på mennesket som et moralsk, fornuftig individ?

Med en lang, moralsk pekefinger

Håkon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vårt Land skriver idag om Andrea Bocellis mor sitt valg om ikke å ta abort og at det førte til at han ble født, etterfulgt av en video med Bocelli  som forteller historien sin og oppmuntrer mødre i vanskelige situasjoner til å bære fram sitt barn.

Denne artikkelen viser til en side av abortdebatten som dessverre alt for sjelden tør tas opp. Nemlig at barn som blir abortert er et tap for verden, og at funksjonshemming ikke er grunn til abort. Men mest og best forteller den en historie om håp for de gravide som har det vanskelig. Den gir håp til de kvinner som kanskje føler seg presset av leger og familie til å skulle velge vekk et potensielt vakkert og betydningsfullt liv.

Ha en fin dag

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er utrolig at vi i disse dager i Vesten mer og mer virker å føye oss for Islams påvirkning mens vi ser ut til å bevege oss vekk fra/neglisjere/svikte/glemme/overse/undertrykke (sett inn det du mener passer best. Føl deg fri til å legge til egne vurderinger) vårt eget verdigrunnlag – om vi i det hele tatt har noe slikt lenger. Og det er kanskje her problemet ligger. Våre ledere ser ut til å lede etter prinsippet: “Dine verdier. Mine verdier”. Og da er vel de aller fleste av oss vanlige mannen i gata ikke særlig bedre?

For vet vi lenger hva vi tror på? For bare det du virkelig tror på, er overbevist om, vil du kjempe og dø for. Men i Vesten så tror vi jo ikke lenger på noe. “Det som er godt for meg i dag, det tror jeg på”, er nok noe mange ville godt god for.

Du kan si hva du vil om kristendommens historie opp igjennom. Du kan dra fram presteskapets og den katolske kirkes maktmisbruk. Kirkens menn sin undertrykking av kvinner. Korsfarertiden. Inkvisisjonen.

Men en ting er sikkert. Kirken var med å bygge opp en sterk sentralmakt, noe som er en forutsetning for enhver rettsstat. Uten en sterk sentralmakt ender vi opp med småkonger overalt som styrer slik de selv finner for godt.

Videre var kirken en pådriver for rettssikkerhet. Ikke det at alle ble behandlet likt eller rettferdig, nødvendigvis. Men at du faktisk fikk en form for rettssak i det minste, dømt etter gitte kriterier.

Andre ganger igjen var kirken og troens menn og kvinner i bresjen for at rettferdighet, menneskeverd og barmhjertighet ble løftet til et nytt nivå. Europas og Amerika sin historie er full av sterkt, personlig troende mennesker som gav livet sitt i kampen for det vi idag tar som en selvfølge.

Hvor er disse heltene blant troende muslimer? Her ser det dessverre ut å være tendensen at de som tør å si fra, enten er “frafallne”, konvertitter til kristendommen, eller meget liberale/moderate muslimer. Dess sterkere personlig overbevisning og tro på Islam, dess større overgrep mot mennesker, kan det virke som.

VGs liste idag over de mest mislykkede statene er lite hyggelig lesning, og dessverre overrepresentert av stater som er styrt av islamister. Tilfeldig?

Men fordi de tror og er overbevist om det de tror på, så vinner de fram veldig ofte. Også her i Vesten på mange plan, ser det ut til.

Om Vesten slik vi kjenner den i dag skal overleve, så vil jeg tørre å påstå at vi igjen må begynne å tro. Vi må tro på at det finnes noe som er verdt å dø for. Noe som er verdt å leve for mer enn bare penger. Noe som vi er stolte av å gi videre til våre barn og som de kan føre videre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag melder aftenposten.no at muslimer ønsker å opprette offentlig godkjente såkalte Sharia-domstoler i Norge hvor det skal dømmes etter islamsk lov innenfor norsk lovgivning. I Storbritannia har dette foregått i flere år allerede og det er denne modellen man nå ønsker i Norge.

Er det bare meg, eller lyder ikke dette en smule merkelig (les galskap). Når vi snakker om behovet for integrering, bedre forståelse og aksept mellom kulturene osv så er dette et grep som vil øke toleransen?

Og la oss gjøre dette enda tydeligere: Skal vi også opprette egne domstoler i kristne kirker slik at de kan dømme etter bibelsk lov og lære? Burde vi la jødene få slike rettsinnstanser?

Og hvordan i all verden har rettstaten Norge tenkt å ivareta kvinner og barns rettigheter innenfor en slik ramme? Om sharia-lovene favoriserer mannen, hvordan kan den på noen som helst måte sikre kvinner og barn mot press og overgrep?

Dette er et alvorlig steg tilbake, ikke fram for likestilling, toleranse og forståelse. Og ikke minst er det et steg tilbake for de som ønsker en fornyelse av islam. Taperne blir de som allerede idag har det vanskelig: Kvinner og barn som lider under mishandling, tvangsgifte, omskjæring osv.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er en tragedie som har tatt sted i utenfor Israel og Gaza. 10-20 mennesker meldes å være omkommet/drept. En spent situasjon førte til en konfrontasjon mellom israelske spesialsoldater og aktivister. Det er sikkert mange ting som har gått galt her og som trenger en skikkelig gjennomgang, men når den ene etter den andre i regjeringen og av kjente personligheter står fram og kappes om å bruke de sterkeste ordene, ja da gjør de seg selv en bjørnetjeneste.
For det første framstår de ikke troverdige, men mer følelsesladede og indignerte. Og det over noe de ikke har oversikten over enda. Det tyder på reaksjoner som ikke er basert på fornuft og fakta, men på følelser. Slike reaksjoner ser man veldig sjelden fra det holdet, om det hele tatt har skjedd før (uten når det gjelder Midtøsten, selvsagt).
Videre kan man få inntrykk av at Israel har trykket på noens antisemittiske knapper og at disse følelsene endelig kan få sitt rettferdige utløp gjennom denne tragedien.
Det er også underlig at man vanligvis, nesten uavhengig av omfang av en tragedie, bruker å ta forbehold i sine uttalelser, evt komme tilbake til saken når man har mer informasjon på bordet. Det har man ikke gjort her. Istedet snakkes det om en makt-inngripen mot Israel, før det har godt 24 timer.

Noen trenger å roe seg ned og få kontroll over sine følelser. For på tross av hva deres følelser forteller dem, så er det ikke slik at Israel er den store stygge ulven, men vanlige mennesker som både gjør feil, men også kan få ting rett. Så la oss vente med å trekke forhastede slutninger og bruke sterke ord som massakre og nedslakting.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det vil ingen ende ta, ser det ut for. Regjeringen er i full sving med å oppdra vårt samfunn til at homofili ikke bare er greit, men at det er et alternativ fra du er liten. Det er ikke lenger noe du selv skal finne ut av når tid og modenhet bringer dette fram, men noe du skal måtte forholde deg til fra du er liten og går i barnehagen.

Vårt Land melder at regjeringen er i full gang med å sende ut retningslinjer for hvordan barnehageansatte skal lære barna om homofili gjennom bruk av eventyr og historier. Prinser som forelsker seg i prinser. Kanskje vi skulle forsøke oss på dette i religionsundervisningen også? Hva med Adam og Eivind istedet for Adam og Eva? Nei, vent litt. Det går jo ikke. Får da hadde ikke menneskeslekten kunne overlevd…

Nå skal altså barna begynne å måtte ta stilling til seksuell legning fra de går i barnehagen. Akkurat som dette samfunnet ikke gir barn i dag nok å hanskes med fra før. Seksifiseringen når stadig nye høyder. Moral er bortimot et ikke-tema.

Det er underlig, men man har ikke lov å lære barn i barnehagene om tro og religion, men man skal altså lære de om seksuell legning?

Og jeg som trodde at eventyrene ikke handlet om legning, men om å være ærlig og god mot andre. Så feil kan man altså ta. Eller er det bare det at noen i regjeringslokalene ser kun seksuelle legninger overalt hvor de snur seg? Snakk om å sette folk i bås!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nestleder i Krf, Inger Lise Hansen, har da gjort et lite “fotostunt” med bladet “Det Nye” og får nå så ørene flagrer. Jeg har ikke tenkt å påføre Krf og Inger Lise Hansen mer hodepine enn nødvendig og skal derfor avstå fra å kommentere dette for nærgående. Faktisk har jeg mildt sagt ekstremt lite interesse for hva Inger Lise Hansen foretar seg på foto-session hos “Det Nye”. Selvsagt kan det være at det var lite smart, kjempesmart, kort tenkt, eller snartenkt. Hvem vet?

Jeg må trekke litt på smilebåndet og slippe et lite oppgitt sukk når jeg leser mange av kommentarene fra andre rundt dette. En gjenganger er at dette skremmer mørkemennene (hva med kvinnene?) i kristen-Norge og at dette får de jammen tåle. Men det ironiske er at de som kritiserer, skandaliserer og vrir og vender på dette er det helt andre fløyen, nemlig de sekulær-liberale, toneangivende mediene. Dagbladet og VG er begge ute å skandaliserer og slikker seg om munnen i ren fornøyelse over at Inger Lise Hansen kunne finne på å bli tatt bilde av i kjole og sminke. I VG kalles til og med kjole for undertøy. Det har jeg enda ikke hørt noen kristne medier eller mørkemenn kalle det enda.

Så hvem er mørkemennene her?

Og alle dere som kommenterer angående mørkemenn: Er det et lite “skybert” kompleks vi ser? Et behov for en enkel, svart-hvitt verden hvor noen slemme konservative ikke vil la prinsessa få komme ut av fengselet i tårnet, mens det står en liberal, ung ridder på bakken og kjemper med den stygge mørkemann-dragen?

Men da har jeg en liten opplysning å komme med: Det finnes ikke drager! Jeg har i hvert fall sett lite til den i denne saken…

Imens fortsetter den liberale ridder å slå løs mot…ja, hva egentlig?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende